NOTERTE

********************************************************************************************************************************************************************************************************

 

MEDLEMMER AV JUDASKONTORET

 

Agøy, Berit Hagen

Generalsekretær i Mellomkirkelig Råd

Ber kristne gå i moské. Generalsekretær Berit Hagen Agøy ber kristne besøke moskeer og andre gudshus for å uttrykke solidaritet med muslimer og andre religiøse minoriteter i Norge. Berit Hagen Agøy mener norske kristne må vise solidaritet med muslimer. – Velkommen, sier imam.

Generalsekretær Berit Hagen Agøy i Mellomkirkelig Råd la tirsdag ut et notat på Den norske kirkes hjemmesider hvor hun oppsummerer noen konkrete lærdommer og utfordringer etter terroren. ”Vi er bekymret for omfanget av hatefulle ytringer mot muslimer og religiøse minoriteter i Norge, og vi vet at mange norske muslimer er blitt reddere etter 22. juli, selv om de også har erfart å bli inkludert i det store, nasjonale fellesskapet. Vi har hatt flere møter med lederne i Islamsk Råd, som har fortalt om hatefulle ytringer og fysiske angrep på gata på muslimer i timene etter terroren. De har også vært redde i tiden etterpå. De er redde for at det kan finnes flere som har de samme holdningene som gjerningsmannen i Norge, og de har vært redde for at moskeene er mål”.

Til redde muslimer uttrykker generalsekretæren solidaritet og felleskap. Til «kristne og andre som frykter muslimer eller islam vil vi si: Bli kjent med en muslim. Da vil du oppdage et medmenneske med et mangfold av egenskaper – akkurat slik som alle andre nordmenn». Hagen Agøy ber kristne besøke moskeer og andre gudshus for å uttrykke solidaritet med muslimer og andre religiøse minoriteter i Norge.

 

Andersen, Leif Christian

Medlem av Kirkerådet. Stavanger

 

Kirkerådet kritiserer i juni 2017 Brochmann II-utvalget som konkluderer med at Norge må endre sin innvandringspolitikk hvis vi skal overleve som en velferdsnasjon. "Vi må tåle velferdskutt og senke vår levestandard", skriver Kirkerådet i et offentlig brev.

 

Fra kommentarfeltet: Den Norske Kirke er ødelagt for lenge siden, la de sitte og lalle til hverandre om regnbuer og enhjørninger, lengre fra virkeligheten er det ikke mulig å komme! Men nå må dere pokker meg begynne å ta vare på kristendommen her i landet. Hvorfor skal dere klappe en religion som er ute etter å utrydde oss kristne med hårene? Se hva det multikulturelle har gjort med Europa per i dag, og verre blir det når folkemassene begynner å grunnlegge borgervern som vi snart er nødt til å gjøre

 

 

Andenæs, Mads

Jusprofessor ved Universitetet i Oslo

 

En lørdag i januar 2017 omtalte media historien om bioingeniøren Mahamud som har bodd i Norge i 17 år, men som UDI vil kaste ut av landet fordi de mener han løy på asylsøknaden sin. De hevder at han egentlig kommer fra nabolandet Djibouti.

 

Jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo sier at han mener UDIs vedtak ikke er gyldig – og at Mahad med stor sannsynlighet vil vinne frem i rettssaken, som er satt til 21. februar.

I retten vil Utlendingsnemndas advokat legge vekt på Mahamuds språkferdigheter og intervjuer av familie og ekskone, som de mener svekker Mahamuds forklaring, skriver Klassekampen, som har fulgt saken siden mai i fjor.

– I norsk forvaltningsrett, når du har en så alvorlig sanksjon, så gjelder det et strengt forholdsmessighetsprinsipp og jeg har vanskelig for å se at det kan være oppfylt her, sier Andenæs

Han legger til at det finnes tre konvensjoner, to FN- og en Europaråd-konvensjon, som snevrer mulighetene for en stat til å ta fra noen sitt statsborgerskap, spesielt i tilfeller der dette fører til at vedkommende blir statsløs.

 

 

Aronsen, Camilla Fines

Rektor ved Voss ungdomsskole

 

Rektorene ved alle skolene på Voss sier i november 2016 nei til julegudstjeneste i kirken. At alle skolene på Voss dropper julegudstjenesten i år kommer frem i et brev til kirken. Her skriver rektorene at de samlet har kommet fram til at de ikke ønsker å stille til skolegudstjeneste før jul fra og med skoleåret 2016/17.

 

– Dette er en veldig spesiell sak, sier en overrasket og skuffet prest på Voss, Kjersti Brakestad Boge. – Jeg reagerer på at de helt uten videre fjerner det som har kristen og humanistisk kulturarv, og opplevelse av jul i kirken, sier presten. Hun har aldri før hørt at alle skolene i en kommune velger å droppe skolegudstjenesten før jul.

 

– Det brevet er skrevet både som et brev og som en invitasjon til et møte med kirken, sier rektor ved Voss ungdomsskole, Camilla Fines Aronsen. Rektoren sitter i arbeidsutvalget til skolelederne og sier at hun ikke ønsker å kommentere innholdet i brevet før etter at de har hatt møtet med kirken.

 

 

Bekkevold, Geir

KrFs innvandringspolitiske talsmann

I media kunne man i oktober 2011 lese følgende: Kristelig Folkeparti reagerer kraftig på forslaget fra Fremskrittspartiet om å stenge grensene i fem år for nye asylsøkere. ”Forslaget er fullstendig hjerterått. Det bryter mot flyktningkonvensjonen og menneskerettighetskonvensjonen. Fremskrittspartiet har vært med å vedta begge to” mente KrFs innvandringspolitiske talsmann, Geir Bekkevold.

 

 

Berg, Karin-Elin

Medlem av Kirkerådet. Borg

 

Kirkerådet kritiserer i juni 2017 Brochmann II-utvalget som konkluderer med at Norge må endre sin innvandringspolitikk hvis vi skal overleve som en velferdsnasjon. "Vi må tåle velferdskutt og senke vår levestandard", skriver Kirkerådet i et offentlig brev.

 

Fra kommentarfeltet: Den Norske Kirke er ødelagt for lenge siden, la de sitte og lalle til hverandre om regnbuer og enhjørninger, lengre fra virkeligheten er det ikke mulig å komme! Men nå må dere pokker meg begynne å ta vare på kristendommen her i landet. Hvorfor skal dere klappe en religion som er ute etter å utrydde oss kristne med hårene? Se hva det multikulturelle har gjort med Europa per i dag, og verre blir det når folkemassene begynner å grunnlegge borgervern som vi snart er nødt til å gjøre

 

 

Borgen, Marianne

Ordfører i Oslo

 

Hvem fortjener hyllest fra Oslo by? Det prøver ordfører Marianne Borgen å finne ut i februar 2017

Er du lei av at Oslos fremste utmerkelse stort sett går til arkitekter og politikere? – Dette er første gang vi går aktivt ut for å høre hva folk i Oslo tenker, sier Marianne Borgen

 

Alt i alt er det 150 personer som har fått St. Hallvard-medaljen. – Når jeg ser på den lista, så slår det meg at det er ganske få kvinner, og nesten ingen med minoritetsbakgrunn, sier ordfører Borgen. – Det kan være gode folk der ute som vi ikke ser.

 

Fra kommentarfeltet: Å gjøre forskjell basert på kjønn og nasjonalitet? Er ikke det både kjønnsdiskriminerende og rasistisk? Ikke i SV og Marianne Borgens øyne, der er det en berikelse.

 

 

Brekke, Tor

Leiar av Nettverket for asylmottak i NHO Service

 

Styresmaktene er i juni 2016 i ferd med å velje det dyraste mottaksalternativet, med unødvendig omfattande integreringsarbeid og høge meirkostnadar for kommunane. Vi som driv asylmottak meiner det er på høg tid at vi snart tar lærdom av dei erfaringane vi har fått sia vi fekk etablert mottakssystemet på 80-tallet. Driftsoperatørforum og nettverket for asylmottak i NHO Service er medlemsorganisasjonar for kommunale, ideelle og private drivarar av norske asylmottak. Dei to organisasjonane har til samen meir enn 80 prosent av den norske mottakskapasiteten som medlemmar.

 

 

Brosvik, Trude

Gulen-ordfører og KrF sin listetopp i Sogn og Fjordane

 

KrF sin listetopp i Sogn og Fjordane, Gulen-ordfører Trude Brosvik, mener at det vil være en fordel for innvandringen dersom fylket får en moské. KrF er opptatt av trusfrihet, og vi har stor forståelse for at folk vil praktisere troen sin. En moské vil være en styrke om vi skal ta imot innvandrere.

 

 

Byfuglien, Helga Haugland

Biskop

 

Biskop Helga Haugland Byfuglien i Borg bispedømme gikk i oktober 2009 sterkt ut mot regjeringens asylpolitikk: "Jeg håper ikke dette bidrar til at vi fremstår som et kynisk og kaldt samfunn som lukker mer enn vi åpner for dem som trenger beskyttelse".

 

 

Djuve, Anne Britt

Forskningssjef, Oppegård

 

Brochmann 2 utvalget la frem sin rapport i februar 2017

 

Oppgave:

Utvalget skulle m.a. belyse de samfunnsøkonomiske konsekvensene av høy innvandring og av at en økende andel av befolkningen har innvandrerbakgrunn. Utvalget skulle også vurdere hvordan norsk økonomi bør og vil bli tilpasset fortsatt høy innvandring, særlig av flyktninger.

 

Konklusjon:

Samfunnets absorberingskapasitet er en viktig faktor, selv om det ikke er en statisk størrelse. Hensikten med denne utredningen er å bidra med analyser og vurderinger som kan føre til at denne kapasiteten øker.

 

Nabokjerringas kommentar: Så utvalget så det som sin oppgave å promotere ytterligere innvandring. Utvalgsmedlem Asle Toje er alene om å bemerke at «høy og permanent innvandring vil bli en akutt utfordring for norsk kultur».

 

 

Dregelid, Kari

Rektor ved Oppheim/Sundve skule

 

Rektorene ved alle skolene på Voss sier i november 2016 nei til julegudstjeneste i kirken. At alle skolene på Voss dropper julegudstjenesten i år kommer frem i et brev til kirken. Her skriver rektorene at de samlet har kommet fram til at de ikke ønsker å stille til skolegudstjeneste før jul fra og med skoleåret 2016/17.

 

– Dette er en veldig spesiell sak, sier en overrasket og skuffet prest på Voss, Kjersti Brakestad Boge. – Jeg reagerer på at de helt uten videre fjerner det som har kristen og humanistisk kulturarv, og opplevelse av jul i kirken, sier presten. Hun har aldri før hørt at alle skolene i en kommune velger å droppe skolegudstjenesten før jul. Brevet er skrevet både som et brev og som en invitasjon til et møte med kirken.

 

 

Egeland, Jan

Generalsekretær i Flyktninghjelpen

 

Generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland tror i januar 2017 at vi går inn i en skummel verden med Trump som president. – Den siste uken har Trump klart å gjøre USA til et lite og usselt land i internasjonalt samarbeid. De har gått fra å være en leder til å være en avviker, sier han.

 

Fra kommentarfeltet: Glad Egeland og Arbeiderpartiet er forduftet ut av regjeringskontorene. Ikke miste sitter hans organisasjon med 2-3 milliarder på konto uten å bruke dem på de som nå trenger det mest. Samtidig maser han konstant om mere penger. Ikke la deg lure, Egeland tjener millioner på flykninger, hans motiv er penger, ingenting annet..

Dette fra mannen bak en bløff av historiske dimensjoner, som han selv har tjent haugevis av prestisje og millioner på. Dokumentaren «Sultbløffen» viser hvordan tidligere nødhjelpskoordinator i FN, Jan Egeland, og BBC varslet verden om en sultkatastrofe i Niger som ikke eksisterte. Denne kritiske TV2-dokumentaren mottok forøvrig Den store journalistprisen på Nordiske Mediedager. Den ble dessverre fort glemt. Beleilig nok. Det burde den ikke blitt

Jan Egeland forveksler hele USA med Trump, og slik fremstiller han seg som en særlig liten og ussel politisk person. Men slike politiske egenskaper måtte vel til for å bli sjef for Flyktninghjelpen; bastion for norsk venstreside.

 

 

Folkvord, Sissel

Rektor ved Bjørgum skule

 

Rektorene ved alle skolene på Voss sier i november 2016 nei til julegudstjeneste i kirken. At alle skolene på Voss dropper julegudstjenesten i år kommer frem i et brev til kirken. Her skriver rektorene at de samlet har kommet fram til at de ikke ønsker å stille til skolegudstjeneste før jul fra og med skoleåret 2016/17.

 

– Dette er en veldig spesiell sak, sier en overrasket og skuffet prest på Voss, Kjersti Brakestad Boge. – Jeg reagerer på at de helt uten videre fjerner det som har kristen og humanistisk kulturarv, og opplevelse av jul i kirken, sier presten. Hun har aldri før hørt at alle skolene i en kommune velger å droppe skolegudstjenesten før jul. Brevet er skrevet både som et brev og som en invitasjon til et møte med kirken.

 

 

Grande, Trine Skei

Venstre-leder

 

Venstre-leder Trine Skei Grande reagerer i januar 2017 kraftig på at bioingeniøren Mahad Adib Mahamud blir fratatt statsborgerskapet etter 17 år i Norge. Mahad Abib Mahamud sier livet hans er blitt snudd på hodet etter beskjeden om at UDI har fratatt ham sitt norske statsborgerskap.

– Dette er en ren Kafka-prosess. Vi kan ikke holde på slik i Norge at folk blir fratatt statsborgerskapet uten lov og dom, sier Grande

 

Fra kommentarfeltet: Dette bør du ta internt, Skei Grande. Glem det enorme behovet ditt for PR og tenk for en gangs skyld samhold. Du må snart glemme nå at Listhaug er mer populær enn deg.

Frk Judas må snart lære hvordan man ikke skal opptre når man er støtteparti for en regjering, nå har hun støtt velgerne fra seg i lang tid, da bør hun vurdere en annen fremgangsmåte. Det bør ringe en klokke snart.

 

 

Gunleiksrud, Haakon

Sentralstyremedlem Humanistisk Ungdom

 

Skolegudstjenestene nærmer seg, og den årlige debatten blusser opp igjen. Her er fire grunner til hvorfor jeg mener at skolegudstjenestene er en dårlig idé skriver han i november 2016.

En persons tro vil være en annens vantro, og den offentlige skolen burde ikke forskjellsbehandle livssyn. Er det ikke bedre med en inkluderende skole, som likebehandler alles tro eller mangel på tro?

Jeg synes at skolegudstjenestene bør avskaffes. La skolen være for alle!

 

 

Hake, Hanna Barth

Daglig leder ved Kirkelig dialogsenter i Oslo

 

Tidligere muslim Nasser Fard misliker i april 2017 at prest Svein Helge Rødahl inviterte imam til samtale i kirken. Imam Ibrahim Saidy fra The Islamic Movement Norge moské og senter var invitert til samtalemøte i Haugerud kirke. Sokneprest Svein Helge Rødahl inviterte ham for å knekke fordommer om islam. Det siste året har sokneprest Svein Helge Rødahl hatt jevnlige samtaler med en muslim om islam og kristendom. Nå var han klar til å ta en offentlig samtale.

 

I dialogarbeid søker man ikke nødvendigvis en harmoni der alle er enige og godtar alt, mener Hanna Barth Hake, daglig leder ved Kirkelig dialogsenter i Oslo. Man skal lytte til konvertittene og deres erfaringer med religionen de har forlatt, men som kirke må man klare å lytte til flere samtidig og på ulike arenaer.

– Som kirke må vi ha møteplasser. Samtalen i Haugerud kirke er uproblematisk, slik jeg kjenner den. Det er fint at de arrangerer slikt. Når det skjer i menighetssalen, og ikke i kirkerommet, kan jeg ikke se at man ikke skal gjennomføre det, selv om noen reagerer. Ellers kan man også lære av å lytte til konvertitter i dialogarbeidet, sier Hanna Barth Hake.

 

 

Halvorsen, Lars Håkon

Forretningsfører i Brunstad Kristelige Menighet Grimstad («Smiths venner»)

VG har i november 2015 gått gjennom eierne bak selskapene som har etablert midlertidige akuttmottak, samt selskapene som kjemper om kontraktene for å opprette nye, ordinære mottaksplasser.

Det største enkeltmottaket er Oslofjord Convention Centre, tidligere eid av menigheten som på folkemunne er kjent som «Smiths venner».

 

Senteret er nå et kommersielt foretak. UDI har avtale om at opptil 1000 asylsøkere kan bo der, forrige uke var det rundt 600 innsjekkede asylsøkere. Ved fullt belegg ville gjennomsnittsprisen gitt månedlige inntekter på over 23 millioner i måneden, men konferansesenteret oppgir at de får en betydelig lavere pris, og at belegget heller ikke er fullt.

Den største enkelteieren i konferansesenteret er Lars Håkon Halvorsen, forretningsfører i Brunstad Kristelige Menighet Grimstad («Smiths venner»), som eier drøyt 15 prosent av anlegget. I tillegg er det privatpersoner med og uten tilknytning til menigheten Brunstad, samt noen lokale menigheter, som er eiere.

 

Hareide, Knut Arild

Partileder i KrF

 

I en nylig gjennomført undersøkelse mener fire av ti nordmenn at innvandring er en trussel mot egenarten til nordmenn. KrFs leder mener det er viktig å se på fakta. ”Vi må få inn kunnskap og fakta inn i innvandringsdebatten. Det dannes et inntrykk av at vi blir oversvømt av muslimer, men fakta er at 60 prosent av alle innvandrere som kommer til Norge har kristen bakgrunn. Vi må også akseptere et mangfold i det perifere”.

 

Haugan, Britt Tønne

Krf i Nord-Trøndelag

 

Under et åpent folkemøte på Stiklestad, hvor integrering og det flerkulturelle Norge var blant temaene, kunne ingen svare for at fylkeslistene har bare en person med innvandrerbakgrunn. Britt Tønne Haugan som også var tilstede under folkemøtet, mener det gjelder å begynne hos de unge.” Ungdomsorganisasjonene og lokallagene må ta jobben med å få integrert flere ungdommer inn i politikken”

 

 

Hauge, Olav Dag

Tidligere domprost

 

Tidligere domprost Olav Dag Hauge foreslår i mars 2015 å fjerne fem kristne høytidsdager og erstatte dem med en ferieuke. Olav Dag Hauge mener at forslaget kan imøtekomme ønsker fra andre religiøse samfunn i Norge i dag som gjerne vil ha fri på egne høytidsdager. Lov om trossamfunn gir i dag de som tilhører en et trossamfunn utenfor Den norske kirke rett til to fridager i forbindelse med andre religiøse høytider Arbeidsgivere har rett til å kreve at disse dagene jobbes inn igjen. Dette forslaget ser ut som om det kommer fra muslimske kilder ikke fra en av kirkens menn. Men er nok et forsøk på avkristning av landet og legge ting til rette for en islamisering. Ikke lenge siden man forsøkte å innføre muslimske helgedager.

 

 

Haugen, Bjørn Sverre Hol

Kulturhistoriker

 

Da Sahfana M. Ali (37) fra Stavanger fikk sydd en bunad med hijab, utløste det et skred av hatmeldinger og rasisme. - Akkurat den bunaden hun har skaffet seg finnes det ikke skaut til, for den er fra 1900-tallet og har ei lue. Men på 1800-tallet gikk kvinnene med skaut til denne bunaden, utenpå lua, sier kulturhistoriker Bjørn Sverre Hol Haugen, som har skrevet Norsk Bunadsleksikon. - Hvis hun hadde valgt en nøyaktig kopi av den bunaden folk gikk i på 1800-tallet i Rogaland, hadde det vært likt som hijab i dag, sier han. Han påpeker at mange norske bunadsskaut er like tildekkende som en hijab. I utstillingen «Solør-hijab» på Kongsvinger museum har de sett på nettopp dette: Likhetene mellom den norske, tradisjonelle bunaden og hijaben. (Juni 2016)

 

 

Hegstad, Harald

Nestleder i Kirkerådet. Oslo

 

Kirkerådet kritiserer i juni 2017 Brochmann II-utvalget som konkluderer med at Norge må endre sin innvandringspolitikk hvis vi skal overleve som en velferdsnasjon. "Vi må tåle velferdskutt og senke vår levestandard", skriver Kirkerådet i et offentlig brev.

 

Fra kommentarfeltet: Den Norske Kirke er ødelagt for lenge siden, la de sitte og lalle til hverandre om regnbuer og enhjørninger, lengre fra virkeligheten er det ikke mulig å komme! Men nå må dere pokker meg begynne å ta vare på kristendommen her i landet. Hvorfor skal dere klappe en religion som er ute etter å utrydde oss kristne med hårene? Se hva det multikulturelle har gjort med Europa per i dag, og verre blir det når folkemassene begynner å grunnlegge borgervern som vi snart er nødt til å gjøre.

 

 

Haanes, Vidar Leif

Rektor ved Menighetsfakultetet (MF)

 

Ved Menighetsfakultetet (MF) ser ledelsen ingen prinsipiell grunn til at MF ikke skal kunne ansette muslimer. Rektor Vidar Haanes vil holde muligheten åpen ved fag som ikke er knyttet til den kirkelige profesjonsutdannelsen. ”Vi driver i dag forskning og tilbyr flere masterprogrammer og emner i skjæringsfeltet religion og samfunn

 

 

Simonnes, Helge

Forfatter og tidligere sjefredaktør i Vårt Land

 

Jeg advarer mot det innbitte hatet mot islam skriver Helge Simonnnes i september 2016. Kristendommen vinner ikke noe på at det legges opp til en religionskrig mot islam. Det er forskjell på en kritisk og en fiendtlig holdning til islam.

 

I min nye bok «En Gud for de mange» advarer jeg troende kristne mot å opptre på en måte overfor muslimer som bidrar til stigmatisering av muslimer generelt. Kristendommen vinner ikke noe på at det legges opp til en religionskrig.

Forskning viser at fundamentalistiske holdninger er langt mer utbredt blant muslimer enn blant kristne, og at det er stor forskjell på ulike retninger innen islam. Men slik er det også innen kristendommen, men som Storhaug påpeker er det langt færre innen de kristnes rekker som har en fundamentalistisk tilnærming til skriften og sin religion.

 

Spørsmålet er hva man bruker slik forskning og statistikk til. Det er det innbitte hatet og overbevisningen om at vi er overlegne andre, jeg advarer mot.

 

 

Køhn, Ivar

Dramasjef i NRK

 

Dramasjef Ivar Køhn i NRK er i april 2016 enig i at norsk TV-drama er for ensidig norsk. – Det norske samfunnet er mer mangfoldig enn det vi ser i dagens norske TV-serier. De gjenspeiler ikke dagens norske virkelighet. Norsk drama forteller veldig norske historier, og preges av norske skuespillere. – De store prosjektene vi har under innspilling nå, kommer heller ikke til å endre veldig på dette bildet. Men vi er veldig bevisst dette, og det er en start. Å endre prosesser tar tid, akkurat som tar lang tid å utvikle og lage dramaserier, sier Køhn, dramasjef i NRK i to år. – Vi har to-tre prosjekt under utvikling, som i større grad vil speile dagens norske samfunn, sier han

 

 

Lambersøy, Marianne

Daglig leder i Embla Bunader

 

Da Sahfana M. Ali (37) fra Stavanger fikk sydd en bunad med hijab, utløste det et skred av hatmeldinger og rasisme. Hijaben Embla Bunader har sydd til å matche Sahfana M. Alis Frafjord-bunad, står i sentrum for hatmeldingene og truslene. (Juni 2016)

 

 

Leirvik, Oddbjørn

Det teologiske fakultet

 

Det teologiske fakultet på Universitetet i Oslo oppretter i februar 2018 en utdanning for religiøse ledere med en egen satsing på islamsk teologi.

Det teologiske fakultetet har i lengre tid hatt et ønske om å etablere en mastergrad for religiøse ledere, samt egne studieprogram i islamsk teologi, forteller studiedekan Oddbjørn Leirvik ved Det teologiske fakultet til NRK.

 

 

Lunde, Nils Terje

Feltprest

 

Feltprest Nils Terje Lunde, som ledet arbeidet med utredningen i april 2009, mente Forsvaret ikke lenger kunne ha et system der 60 feltprester var underlagt Den norske kirke: ”Vi går inn for at feltprestkorpset skilles fra Den norske kirke og blir utvidet til å omfatte geistlige fra alle tros- og livssynssamfunn. En stadig større del av befolkningen tilhører andre tros- og livssynssamfunn, dette må gjenspeiles i Forsvaret”. Det ble derfor foreslått å opprette en egen religionsnøytral avdeling, der både kristne prester og muslimske imamer skulle kunne gjøre tjeneste. Det ville omfatte personell fra alle registrerte trossamfunn – også felthumanister. Men siden det ble vanskelig å gi et permanent tilbud til alle trosretninger i hver eneste leir ble det foreslått å vurdere deltidsstillinger som delte landet mellom seg.

 

 

Midttømme, Ingeborg

Biskop i Møre

 

Flyktningkrisen er ikke over skriver hun onsdag 29. juni 2016.

Det er sommer. Temperaturen i havet har steget så mye at stadig flere kvinner og barn igjen har lagt ut på Middelhavet, på en høyst utrygg ferd i overfylte småbåter. Håpet deres er å nå fram til en strand, berge seg i land og finne trygghet i Europa. Men her i Europa er de uønsket. De truer vår trygghet.

Krisebegrepet har blitt hyppig brukt de siste månedene. Og kriser krever ekstraordinære tiltak. Tilstrømningen av flyktninger på veg nordover gjennom Europa har stanset, men flyktningkrisen er langt fra over. Krisen for flyktningene blir bare større og større så lenge verdenssamfunnet ikke evner å ta tak i de bakenforliggende årsakene til at mennesker faktisk flykter.

Fra kommentarfeltet: Jeg har stor sans for Midttømme, men hvorfor skrives det "flyktningkrise"? Hvordan vet man at det er flyktninger som kommer? "Håpet deres er å nå fram til en strand, berge seg i land og finne trygghet i Europa. Men her i Europa er de uønsket".. Så hvor mange skal man da åpne opp for? Alle sammen? Og skal de tilbake når det er blitt trygt i deres eget land?

 

 

Moe, Bjørg Tysdal

KrF i Stavanger

 

Opptil 200 asylsøkere må i juli 2014 flytte fra Stavanger fordi Utlendingsdirektoratet legger ned asylmottaket. Men politikerne i byen håper mottaket kommer tilbake. ”Stavangerregionen er Norges tredje største byregion, og en veldig internasjonal region. Derfor synes jeg det ville være veldig merkelig om det ikke skulle være behov for et rimelig konstant tilbud her” sier John Peter Hernes fra Høyre. Også varaordfører Bjørg Tysdal Moe fra KrF er kritisk til beslutningen: ”Jeg synes det er veldig uheldig. Nå har Hero bygget opp en kompetanse som er veldig viktig. Når UDI legger ned og bygger opp andre steder, mister vi verdifull kompetanse”

 

 

Ottosen, Espen

Informasjonsleder, Misjonssambandet

 

Sommerens burkinforbud og dommen i saken mot frisør Merete Hodne har ført til en ny diskusjon om bruk av hijab. Er det politikernes oppgave å bestemme hvordan kvinner skal gå kledd? Hijabbruk kan tolkes ulikt. Men det er urimelig å knytte symbolet mer til politikk enn religion.

Det var ingen overraskelse at Merete Hodne ble dømt for å ha nektet å klippe en hijabkledd kvinne. Flere har de siste dagene hevdet at hun burde vært frikjent. Det overrasker heller ikke. I spørsmål som handler om viktige prinsipper finnes det stort sett alltid alternative innfallsvinkler. Avvisning av en hijabkledd kunde innebærer å diskriminere en person på bakgrunn av religiøs tro. Den slags er – heldigvis – forbudt i Norge. (September 2016)

 

Fra kommentarfeltet: "Avvisning av en hijabkledd kunde innebærer å diskriminere en person på bakgrunn av religiøs tro." Den aktuelle kunden har offentlig uttalt at hun ville kreve at evt. mannlige personer i salongen måtte forlate salongen om hårbehandling ble aktuelt. Dette er iallfall et gyldig argument for å avvise kunden.

Forøvrig så har vel forhåpentligvis Ottosen (og Aftenposten?) også fått med seg at man har en såkalt "Hijab-brigade" av ungdommer som har som formål å provosere og oppsøke og skape konfliktsituasjoner og dermed få oppmerksomhet. En bør vel unngå å opptre som apologeter for slike mentaliteter slik Aftenposten gjør.

Aftenpostens ungdomsside Si;D har vel stor sett dreid seg om en kokkelimonkedebatt om dette det siste året og nesten ikke noe annet. Hva er poenget med dette - og hvem er redaktør for dette? Og Aftenposten klager på Facebook??

 

 

Pettersen, Erling

Biskop i Stavanger bispedømme

 

Kirken møter moskeen er et dialogprosjekt i Stavanger og Rogaland, der prester og ledere i Den norske kirke møter imamer og ledere i våre moskeer til samtale, dialog og utveksling av erfaringer.

I et leserbrev i november 2916 kommer biskop Erling Pettersen med en sterk oppfordring til styret ved Blidensol sykehjem om å oppheve hijab-vedtaket snarest.

"«Kirken møter moskeen» registrerer med bekymring at et privat sykehjem i Stavanger har vedtatt forbud mot hijab for sine ansatte. Dette kommer i kjølvannet av en sak der en frisør nektet å betjene en kunde med hijab", står det i leserbrevet.

I tillegg til biskop Erling Pettersen er det signert Ahmad Abunima, som er leder av Muslimsk Fellesråd i Rogaland, og dialogprest Kian Reme.

 

Fra kommentarfeltet: At noen muslimske damer, tilsynelatende velutdannede og veletablerte og oppegående, i Stavanger og Norge velger å gå men kvinneundertrykkingsplagget hijab er ingen trussel mot noen. Når de aller største kanonen i Stavanger fra biskopen til redaktører, som fordømmer på lederplass, begynner å forsvare hijabbruk som om det er det naturlig og normale i vårt samfunn i år 2016 da blir det et problem. Da er de store kanonene på ville veier. At kirken legger seg nesegrus for islam, representerer neppe folket. Biskoper bør holde seg til eget fagfelt, og ikke leke venstrevridde politikkere. Håper Blidensol står imot det utidige presset. Det er tross alt noens hjem.

 

 

Refvik, Bjørg Sølvi

Fylkesleder i Partiet De Kristne Sogn og Fjordane.

 

En torsdag i august 2016 ga Reinert Vigdal ut et bilde av tidligere AUF-leder Eskil Pedersen og Ap-leder Jonas Gahr Støre foran et banner med teksten «Boikott Israel». Bildet ble tatt på Utøya kort tid før angrepet 22. juli, og Vigdal hadde utstyrt innlegget med teksten: «Denne reklamen var det Utøya-ungdommen presenterte like før ABB trådde inn i manesjen. Er det noe merkelig at ABB ville ha vekk dette?». Partiet De Kristne tok umiddelbart avstand fra Vigdals innlegg. – Jeg ga ham friheten til å melde seg ut selv. Hvis noen legger ut noe på Facebook som kan forsvare det Anders Behring Breivik gjorde, har de ingenting i partiet vårt å gjøre, sa fylkesleder Bjørg Sølvi Refvik i Partiet De Kristne Sogn og Fjordane.

 

Fra kommentarfeltet: Det er ingen som forsvarer det massemorderen Breivik gjorde, men disse ungdommene i AUF må begynne å oppføre seg som ansvarsfulle voksne folk - de er jo som bleieunger uten mål og mening akkurat som sine forbilder i AP. Vigdal har da aldri forsvart drap. Dessuten – man slutter aldri å undre seg over det hat og fiendskap som eksisterer i såkalte kristne miljøer – som i Partiet De Kristne Sogn og Fjordane.

 

 

Rekve, Kristin Helen Takvam

Rektor ved Palmafossen skule

 

Rektorene ved alle skolene på Voss sier i november 2016 nei til julegudstjeneste i kirken. At alle skolene på Voss dropper julegudstjenesten i år kommer frem i et brev til kirken. Her skriver rektorene at de samlet har kommet fram til at de ikke ønsker å stille til skolegudstjeneste før jul fra og med skoleåret 2016/17.

 

– Dette er en veldig spesiell sak, sier en overrasket og skuffet prest på Voss, Kjersti Brakestad Boge. – Jeg reagerer på at de helt uten videre fjerner det som har kristen og humanistisk kulturarv, og opplevelse av jul i kirken, sier presten. Hun har aldri før hørt at alle skolene i en kommune velger å droppe skolegudstjenesten før jul. Brevet er skrevet både som et brev og som en invitasjon til et møte med kirken.

 

 

Ringheim, Arnstein

Rektor ved Bulken skule

 

Rektorene ved alle skolene på Voss sier i november 2016 nei til julegudstjeneste i kirken. At alle skolene på Voss dropper julegudstjenesten i år kommer frem i et brev til kirken. Her skriver rektorene at de samlet har kommet fram til at de ikke ønsker å stille til skolegudstjeneste før jul fra og med skoleåret 2016/17.

 

– Dette er en veldig spesiell sak, sier en overrasket og skuffet prest på Voss, Kjersti Brakestad Boge. – Jeg reagerer på at de helt uten videre fjerner det som har kristen og humanistisk kulturarv, og opplevelse av jul i kirken, sier presten. Hun har aldri før hørt at alle skolene i en kommune velger å droppe skolegudstjenesten før jul. Brevet er skrevet både som et brev og som en invitasjon til et møte med kirken.

 

 

Rossing, Camilla

Leder ved Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt

 

Da Sahfana M. Ali (37) fra Stavanger fikk sydd en bunad med hijab, utløste det et skred av hatmeldinger og rasisme. - Når vi ser dette i et historisk lys, er det ikke radikalt å gå med hijab til bunad. Vi har liknende tradisjoner her i Norge, bare med en annen religion og kultur, sier Camilla Rossing, leder ved Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt. - Vi synes det er positivt at personer med innvandrerbakgrunn er så godt integrert at de føler det er naturlig å ha på seg bunad, understreker hun. (Juni 2016)

 

 

Rygg, Steinar

Rektor ved Gullfjordungen skule

 

Rektorene ved alle skolene på Voss sier i november 2016 nei til julegudstjeneste i kirken. At alle skolene på Voss dropper julegudstjenesten i år kommer frem i et brev til kirken. Her skriver rektorene at de samlet har kommet fram til at de ikke ønsker å stille til skolegudstjeneste før jul fra og med skoleåret 2016/17.

 

– Dette er en veldig spesiell sak, sier en overrasket og skuffet prest på Voss, Kjersti Brakestad Boge. – Jeg reagerer på at de helt uten videre fjerner det som har kristen og humanistisk kulturarv, og opplevelse av jul i kirken, sier presten. Hun har aldri før hørt at alle skolene i en kommune velger å droppe skolegudstjenesten før jul. Brevet er skrevet både som et brev og som en invitasjon til et møte med kirken.

 

 

Rødahl, Svein Helge

Prest

 

Tidligere muslim Nasser Fard misliker i april 2017 at prest Svein Helge Rødahl inviterte imam til samtale i kirken. Imam Ibrahim Saidy fra The Islamic Movement Norge moské og senter var invitert til samtalemøte i Haugerud kirke. Sokneprest Svein Helge Rødahl inviterte ham for å knekke fordommer om islam. Det siste året har sokneprest Svein Helge Rødahl hatt jevnlige samtaler med en muslim om islam og kristendom. Nå var han klar til å ta en offentlig samtale.

 

 

Raaum, Kristin Gunleiksrud

Nestleder i Kirkerådet og generalsekretær i Norske kirkeakademier

 

Norske kirkeakademiers årsmøte 2016 protesterer mot myndighetenes håndtering av den pågående flyktningsituasjonen skriver hun i mars 2016. Vi har merket oss at FNs høykommissær og Europarådet påpeker at norsk flyktningpolitikk, slik den utmeisles nå, er i strid med grunnleggende menneskerettigheter slik de kommer til uttrykk gjennom Folkeretten og Flyktningkonvensjonen. Stortinget har ratifisert og forpliktet seg på disse gjeldende internasjonale avtalene. Nå ser vi at nye norske regler, foreslått vedtatt av Stortinget, kan komme til å bryte med disse. Årsmøtet opplever at norsk velferd settes opp mot vårt moralske ansvar for flyktninger, og står i kontrast til et menneskeverd som skal gjelde for alle. Statistikken viser at det overveiende flertallet av de som kommer til landet er flyktninger med behov for beskyttelse, og ikke migranter med andre motiver. Derfor forventer Norske kirkeakademiers årsmøte at Stortinget følger internasjonale avtaler, der folkeretten og menneskeverdet legges til grunn som et overordnet styrende prinsipp

 

 

Sandbakken, Knut

Seniorprest og Arbeiderpartimedlem

 

Jeg er opptatt av hvordan vi skal leve sammen i det flerkulturelle Oslo. Det er en av grunnene til at jeg stiller som BU-kandidat for AP i Bydel Sagene.

En debatt vi ikke blir ferdig med er innvandringspolitikken. Med den globalisering vi står overfor, er vi blir vi nødt til å drøfte og forholde oss til hvordan vi sikrer et fellesskap som kan romme mangfold og ulikheter i hovedstaden på en, positiv og god måte. Oslo må ikke ende med å bli et geografisk område høyt mot nord hvor forskjellige grupper lever i parallelle samfunn med vidt forskjellige normer om hva som er riktig og galt. Vi må forstå hverandre, ikke bare språklig, men også når det gjelder hverandres handlinger og levemåte. Som osloborgere har vi alle et ansvar for at bli en del av byens fellesskap. De grunnverdier vi har og verner om må ikke bli ekskluderende. De er inkluderende. Det er vårt frihetsbegrep som skaper rom for mangfoldet. Vår kristne kulturarv bygger på respekt for andres tro. For det er på mange måter en berikelse å få nye landsmenn til Norge. 17. mai med skolebarn opp Karl Johansgt. fra ikke-europeiske kulturer, syngende med norske flagg. Det er på høy tid å tenke nordmenn som noe langt mer enn det vi er oppdratt til. Vi tar i hvert fall ikke vare på vår kulturarv ved å fremelske fremmedfrykt og stille spørsmål om vårt verdigrunnlag vil gå til grunne i møte med nye kulturer. Kanskje Gud nettopp skapte så få av oss i landet langt mot nord så andre også kunne bosette seg her og lære oss litt om det religiøse og kulturelle mangfold? Av hensyn til det flerkulturelle Oslo er det viktig at det i valgkampen blir en seriøs debatt om norsk innvandringspolitikk som i høyeste grad angår Oslo.

 

 

Schmidt, Helge Sigurd

Tidlegare prest i Lund kirke og Domkirka i Kristiansand

 

Ein Laurdag i mai 2014 henta fire politimenn ut ei 56 år gammal iransk kvinne av Filadelfia Kristiansand sine lokaler. Kvinna send tilbake til Iran måndagen etter. Kvinna har sykt asyl i Norge og grunna søknaden med ho har konvertert til kristendommen. Alle søknadene er avslått. Fleire menigheter rustar seg etter dette til kamp mot justisminister Anders Anundsen og Frp. Justisministeren vil ha slutt på kyrkjeasyl, men møter kraftig motstand.

I en debatt forklarte justisministeren at politiet ikkje hadde vore i eit menighetshus då dei henta ut kvinna, trass i at menigheten Filadelfia nyttar bygget i sitt daglege virke: «Politiet har ikkje vore i eit menighetshus eller kyrkjerom og henta ut asylsøkjarar. Dei har vore i ein tilstøytande bygning der det har vore ein bustad vedkommande har opphalde seg i».

Det reagerer tidlegare prest i Lund kirke og Domkirka i Kristiansand Helge Sigurd Schmidt sterkt på: «Filadelfia-menigheten vigslar ikkje sine bygg, men det er like mykje ein del av deira gudstenestelokalitetar dei går inn i. Eg får ein vond smak i munnen når dei nyttar politimakt for å løyse denne saka. Juridisk har vel politiet sitt på det tørre. Men det er ein tradisjon vi har hatt at kyrkja har vore ein fristad til ein finn løysingar til å leve med for ein person som kjenner seg truga» sier Schmidt.

 

 

Skefstad, Oddvar

Rektor ved Gjernes skule

 

Rektorene ved alle skolene på Voss sier i november 2016 nei til julegudstjeneste i kirken. At alle skolene på Voss dropper julegudstjenesten i år kommer frem i et brev til kirken. Her skriver rektorene at de samlet har kommet fram til at de ikke ønsker å stille til skolegudstjeneste før jul fra og med skoleåret 2016/17.

 

– Dette er en veldig spesiell sak, sier en overrasket og skuffet prest på Voss, Kjersti Brakestad Boge. – Jeg reagerer på at de helt uten videre fjerner det som har kristen og humanistisk kulturarv, og opplevelse av jul i kirken, sier presten. Hun har aldri før hørt at alle skolene i en kommune velger å droppe skolegudstjenesten før jul. Brevet er skrevet både som et brev og som en invitasjon til et møte med kirken.

 

 

Solberg, Erna

Statsminister

 

I januar 2018 kunne en lese følgende: «Nå ser vi en ny generasjon jenter med minoritetsbakgrunn stå frem. En frihetsgenerasjon. De skal vite at de har min, og vår, fulle støtte.» Dette var det viktigste budskapet i statsminister Erna Solbergs femte nyttårstale.

Modige jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn har det siste året tatt sin rettmessige plass i det offentlige rom. Det er heldigvis ikke et nytt fenomen, men er blitt tydeligere. Noen av disse kaller seg «de skamløse jentene». De er heldigvis ikke alene, og står på skuldrene til moderne pionerer som har gått foran. Men de opplever sterk motstand, også i form av «grove trusler og hets».

 

Fra kommentarfeltet: Flott tale! Synd den ikke gjenspeiler virkeligheten. Løgnen ligger i det hun ikke snakker om.

Dette var kun et oppgulp av den gale Agenda 21, ispedd det vanlige PK søppel om multikultur - at vi skal fortsatt få motta uønskede personer som ikke har noen grunn til å være her. Det kom ikke frem i talen at Norge er et lite land i verden.

 

 

Storstein, Anne Karin

Rektor ved Evanger skule

 

Rektorene ved alle skolene på Voss sier i november 2016 nei til julegudstjeneste i kirken. At alle skolene på Voss dropper julegudstjenesten i år kommer frem i et brev til kirken. Her skriver rektorene at de samlet har kommet fram til at de ikke ønsker å stille til skolegudstjeneste før jul fra og med skoleåret 2016/17.

 

– Dette er en veldig spesiell sak, sier en overrasket og skuffet prest på Voss, Kjersti Brakestad Boge. – Jeg reagerer på at de helt uten videre fjerner det som har kristen og humanistisk kulturarv, og opplevelse av jul i kirken, sier presten. Hun har aldri før hørt at alle skolene i en kommune velger å droppe skolegudstjenesten før jul. Brevet er skrevet både som et brev og som en invitasjon til et møte med kirken.

 

 

Stølen, Svein

Rektor ved UiO

 

Det teologiske fakultet på Universitetet i Oslo oppretter i februar 2018 en utdanning for religiøse ledere med en egen satsing på islamsk teologi.

Stortinget vedtok 19. desember å sette av 5 millioner årlig til etablering av «en fleksibel utdanning for religiøse ledere ved Universitetet i Oslo».

Rektor ved UiO, Svein Stølen, sier han er glad for bevilgningen.

– Vi skal ha et faglig forankret og relevant studietilbud, og studietilbudet vi nå skal utvikle vil svare på et behov i vårt flerkulturelle samfunn. Viktigheten av dette understrekes tydelig gjennom Stortingets vedtak, sier Stølen

 

 

Svela, Liv Ingrid

Sykehusprest

 

Sykehusprest Liv Ingrid Svela har sørget for at Haukland får en fast ansatt sykehusimam, den første i sitt slag ved norske sykehus.

Vi opplever at vi får flere forespørsler fra muslimer enn fra andre trossamfunn, sier Liv Ingrid Svela, seksjonsleder for Prestetjenesten og etikk. Hun er også sykehusprest ved ¬Haukeland universitetssykehus i Bergen.

Svela og sykehuset er helt i sluttfasen av å ansette en ¬sykehusimam. Det blir første gang en imam blir formelt tilknyttet et sykehus i Norge på denne måten. Sykehuset har lenge kunnet tilby samtalepartnere fra andre trossamfunn enn Den norske kirke, men Svela har lenge hatt et ønske om å få ansatt en imam.

Imamen, som er tilknyttet en moské i Bergen, har den siste tiden vært mye på sykehuset i forbindelse med et prosjekt, og Svela ønsker nå å gi ham en stilling. Det er bare formaliteter som gjenstår før det er i boks.

 

Fra kommentarfeltet: Og i fremtiden har kanskje ikke sykehuset prest lenger, etter initiativ fra sykehusimamen

 

 

Underdal, Åshild Søvik

Rektor ved Vangen skule

 

Rektorene ved alle skolene på Voss sier i november 2016 nei til julegudstjeneste i kirken. At alle skolene på Voss dropper julegudstjenesten i år kommer frem i et brev til kirken. Her skriver rektorene at de samlet har kommet fram til at de ikke ønsker å stille til skolegudstjeneste før jul fra og med skoleåret 2016/17.

 

– Dette er en veldig spesiell sak, sier en overrasket og skuffet prest på Voss, Kjersti Brakestad Boge. – Jeg reagerer på at de helt uten videre fjerner det som har kristen og humanistisk kulturarv, og opplevelse av jul i kirken, sier presten. Hun har aldri før hørt at alle skolene i en kommune velger å droppe skolegudstjenesten før jul. Brevet er skrevet både som et brev og som en invitasjon til et møte med kirken.

 

 

Vartdal, Birgit

Kommunikasjonsrådgiver i Caritas Norge

 

Slik hjelper Caritas flyktningene. Akkurat nå er millioner av fortvilte mennesker på flukt. De trenger mat, vann, klær, husly og helsehjelp. Caritas følger flyktningene hvert eneste skritt på veien. I konfliktområdene, i nabolandene, i Europa og i Norge er vi til stede med nødhjelp forteller Birgit Vartdal, kommunikasjonsrådgiver i Caritas Norge i september 2015. Caritas Norge har stilt overnattingsplasser for asylsøkere til disposisjon for UDI ved behov. I tillegg går vi aktivt ut og oppfordrer folk i vårt nettverk om å melde seg som verger for mindreårige asylsøkere, noe det er et stort behov for.

 

 

Wyller, Trygve

Dekan ved det Teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo

 

Dekan Trygve Wyller ved det Teologiske fakultet er positiv til å ansette muslimer ved institusjonen. Kirkeloven forbyr ikke-kristne ansatte hos Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Dekan Trygve Wyller vil likevel gjerne ansette muslimer. ”Det er trekk ved det flerkulturelle samfunnet som tilsier at det må skje”. Wyller mener det hadde vært en fordel og en styrke å ansette muslimer på TF.

Gjennom de siste to århundrene har fakultetet forvaltet kristen teologi på akademiske premisser, men nå som islam er blitt en betydelig religion i Vesten, mener dekan Trygve Wyller at islam må inn i en tilsvarende akademisk fortolkningstradisjon. ”Det er trekk ved det flerkulturelle samfunnet som tilsier at det må skje. Det finnes miljøer i islam som ikke ønsker det, som vi i alle år har sett på kristendomssiden, men jeg tror det er til styrke for islam i Vesten, til styrke for det norske samfunn, til styre for Den norske kirke og norsk kristendom, at samtalen mellom islam og kristendom også skjer på akademiske premisser, og ikke bare ut fra trospostulater”.

 

 

Øverli, Kari Anette

Sit i leiarteamet i menigheten i Stokmarknes i Nordland

 

Ein laurdag i mai 2014 henta fire politimenn ut ei 56 år gammal iransk kvinne av Filadelfia Kristiansand sine lokaler. Kvinna send tilbake til Iran måndagen etter. Kvinna har sykt asyl i Norge og grunna søknaden med ho har konvertert til kristendommen. Alle søknadene er avslått. Fleire menigheter rustar seg etter dette til kamp mot justisminister Anders Anundsen og Frp. Justisministeren vil ha slutt på kyrkjeasyl, men møter kraftig motstand.

I Stokmarknes i Nordland har eit søskenpar site i kyrkjeasyl i seks år. Kari Anette Øverli som sit i leiarteamet i menigheten meiner det er positivt at menigheter no går saman: «Eg tykkjer det er veldig flott. Det må vere nokon som ser individet i staden for systemet. Eg fryktar at systemet blir viktigare enn personane. Dei som sit i kyrkjeasyl i dag må behandlast på ein god måte. Ein må sjå på korleis ein kan ta vare på desse individa før ein kjem med ei lovendring. Vi kan ikkje berre kaste folk ut. Mange har levd i ein særs vanskeleg situasjon».

 

 

Aandal, Arnfinn

Pastor i Trondheim Baptistmenighet

 

Ein Laurdag i mai 2014 henta fire politimenn ut ei 56 år gammal iransk kvinne av Filadelfia Kristiansand sine lokaler. Kvinna send tilbake til Iran måndagen etter. Kvinna har sykt asyl i Norge og grunna søknaden med ho har konvertert til kristendommen. Alle søknadene er avslått.

Fleire menigheter rustar seg etter dette til kamp mot justisminister Anders Anundsen og Frp. Justisministeren vil ha slutt på kyrkjeasyl, men møter kraftig motstand. Pastor Arnfinn Aandal i Trondheim Baptistmenighet er sterkt kritisk til at politiet henta ut ei kvinne frå og vil no hindre at det skjer igjen: «Dersom det er denne linja justisministeren vil leggje seg på, så vert det krig». No vil fleire menigheter samarbeide for å hindre at liknande skjer igjen. Dei vil hyre inn advokatar for å saumfare tidlegare asylsaker og saker som er under behandling. I tillegg varslar pastoren at dei vil starte ein politisk kamp mot justisminister Anders Anundsen sitt parti Framstegspartiet: «Vi vil gå ut å åtvare alle kristne mennesker mot å ha noko befatning med det partiet. Vi vil bruke alle middel vi kan finne for å bekjempe denne inhummane måten å handtere menneske på» seier Aandal.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Copyright © All Rights Reserved